Side 5 — Ville vers

Under arbeid.

SANGEN OM Z
Jeg synger om en Z. (Hvem sang
om Z'ens kvaler noen gang?)

Den dro omkring ved Mjøsa sjø
blant Kykliky og Nøff og Mø.

«Hjelp!» skrek en T hvis skrekk var stor.
«Hva gjør en fremmed Z her nord?

Slikt finnes knapt, så vidt jeg vet,
i Hedemarkens alfabet.»

Hva P bemerket med et flir,
skal ikke settes på papir.

En N sa rystet: «Ærlig talt!»
og stønnet dypt og nasjonalt.

Men hør: vår Z, hvor gikk dens vei?
I skogen satt den trist og lei.

Da kom en vennlig ugle frem
og tok den arme med seg hjem.

Her levde den litt matt og trett
i mange år som ugle-Z.

PÅ BENKEN VED KRISTIANSTENHer skulle du sittet, Fredrikke,
på benken ved Kristiansten.
Hvor lykkelig ville du ikke
beskuet den bølgende plen!


Og blomstenes milde anger
kom til oss med aftenens bris.
Og svarttrostens myke sanger,
de fylte vårt paradis.


Og bokfinken ga sine toner
til beste med liv og sjel.
Og festningens kjekke kanoner,
de skjøt oss kan hende ihjel.

FLEGMATIKERENDeilig
med luft
når sola
er sviende,
ymtet han
trett
da han styrtet
fra tiende.

DEN SPRETNE
Tegnelærer Frida Fjær
svelget sine viskelær
sammen med poteten.
Da hun snublet i en fjøl,
spratt hun med et tordenbrøl
inn i evigheten!

RØMLINGENE
På Røros ble en brannbil skral;
sirenen mistet sitt signal.

En brannmann ropte høyt i skrekk:
«Å, himmel: Ba og Bu dro vekk!»
På Glåmos skrek man i panikk:
«Hør, hva er dét for nifs musikk?»

Jo, det var Ba og Bu som fløy
mot Støren med utrolig støy.

«Litt kjedelig å bare dra;
hva gjør vi nå?» sa Bu til Ba.

Men så – til stede på en blunk
var trillingene Dunk-Dunk-Dunk,

som lei av kjefting og kritikk
var stukket av fra en fabrikk.

Hvor lys og munter natten ble
for Ba og Bu og disse tre!

De fløy av sted i vilter flokk
med lyd som av et ragnarok!

Så havnet de en vinterkveld
i Trondheim. For et herlig hell:

Her fikk de jobb, de arme krek,
på et av byens diskotek,

der tidens ungdom danser glad
til Dunk-Dunk-Dunk og Bu og Ba.

TANTE TEA TIL MINNE
Tante Tea
falt i vannet
fra en båt
ved Hurumlandet.
Dersom vann
var tørt som sand
– eller båter
stod på land
– eller ingen
hadde hoppet
– eller båt-
trafikken stoppet
– eller andre
hadde falt
– eller tanter
tålte alt
– eller kanskje
satt og vevet,
hadde hun
fremdeles levet.

MESTERNYS
En sjømann nøs

et mesternys

på frakteskuta

«Beveren»,
så Gunda Gran

på sin altan

fikk sjøvann

i geneveren!

EN P3-SKJEBNE
Amalie lyttet på
P3 en kveld
i håp om å gledes
av tonenes vell.
Da skvatt hun tilbake:
Det dunket og smalt!
Dunk-dunk! sa det bare.
Dunk-dunk! Det var alt.
Så aner vi alle
at livet på jord
skal bli til et minne,
et svinnende spor
som sakte bedrysses
av glemselens mel.
Hun er ikke mer.
Hun ble dunket ihjel.

FUNN
Salige salmaker
Balthazar Brandt
åpnet behendig
en sofa og fant
boken om Brumm,
lakris for en krone,
en spritflaske (tom)
og sin forrige kone.

NØTTERØY-DIKTET


Den kjedet seg, diftongen «øy»,

på siste plass i «Nøtterøy».
Den flyktet brått på raske føtter,
og så ble «Nøtterøy» til «Nøtter».

– Adjø! sa «r» og løp avsted.
Det gjorde også vennen «e»!

Ut ville de. Sånn er det støtt.
Og «Nøtter» ble til bare «Nøtt».

Den satt tilbake, blek og svekket,
nei, verre: den var syk og knekket.

En knekket nøtt? Det ser vi gjerne,
for dermed får vårt dikt en kjerne!