filurposten.no
Side 2 Petiter
JULENISSEN SIER OPP
Så er vi kommet til den tid da mandige menn går ut i skogen og sager ned pene grantrær som folk trekker
inn i stuene, uvitende om
de tusener av små kryp som følger med. Granbarkbillen ernærer seg ved juletider av marsipan, sjokolade og likør.
Hva så med vår venn julenissen? La oss vri på et Erich Kästner-vers, erstatte en hund med nissen og gi det norsk språkdrakt:
I drømme traff jeg ham forleden natt,
en blek og krumbøyd skapning:
julenissen!
Han pustet tungt, og blikket hans var
matt:
«Hør, Jürgens, jeg er sliten, trett og
vissen.
Jeg sier opp! Jeg orker ikke lenger
å dra på tunge ting som ingen trenger.
Og dertil — ja, jeg sier hva jeg mener:
som ikke én forbannet sjel fortjener!»
Forbitret dro han vekk på vinterføret.
Det er da pokker hva man skal få høre.
Tegningen heter «Sliten julenisse som har kastet sekken.»

JULIUSSENS METODE
«Ikke siden jeg fyrte med min flagstang paa 80-tallet, har jeg forstaat, hvor vigtig det er med kreativ vedfyring,» sier vår eldste leser, fhv. dampskipselektriker Hieronymus Juliussen (93)
i Tvedestrand. «Julle» blant venner.
«Og nå fyrer du med ved?»
«Paa ingen maade! Bjerkeved er dyr og tung at fragte. Men det er
ganske utrolig, hvor meget unødvendig treverk der findes i et
beboelseshus. Mit syn er ikke lenger godt, saa jeg lod mine tip-oldebarn
overta mine bøger.»
«Tør vi anta at bokhyllene...»
«Netop! De brant så festlig og holdt min bolig varm en hel uke. Og mit
skrivebord varmet mig saa vidunderlig dag efter dag; jeg skriver jo ikke
saa meget.»
«Men til slutt var vel alle møbler brent opp?»
«Ved De hvad, da brød jeg løs nogen trin i trappen op til anden etage.
Og de brant saa smukt! Dog hadde jeg glemt min hustru. Da hun skulle gaa
ned til kjøkkenet om morgenen, styrtet hun gjennem den aabne trap og
ned i kjælderen. Hun skreg «Julle! Julle!» Men jeg trodde, at hun ropte
«God jul!», saa jeg svarte: «Tak i lige maade!» Og kan De tænke Dem — i
den kolde kjælder, hvor jeg ikke hadde fyret!»
«Hvordan gikk det med din hustru?»
«Hun blev 87 aar.»
STUDENTENES JUSS OG JUKS
Jusstudentene troner på fusktoppen, og mange borgere er bekymret for hva slags advokater og dommere fremtiden vil bringe.
«Ingen grunn til engstelse,» hevder stud.jur. Henrik Luhre-Nilsen, som sitter i kantinen med en kopp kaffe han ikke har betalt for. «Hva er vel juks annet enn en kreativ snarvei, en påkrevet avstikker fra regelverket når man har et brennende ønske om å komme ut i samfunnet snarest mulig og yte noe. Unnskyld meg et øyeblikk, jeg skal bare stjele et wienerbrød.»
«Likevel — en etisk blindgate vil mange hevde?»
«Etikk er visst noe i den neste eksamensboka; min forlovede pugger den for meg.»
«Det hjelper deg lite på eksamensdagen?»
«Mobilen er oppfunnet, ikke sant?»
Studenten reiser seg: «Skal vi si at intervjuet er over nå? Bruk gjerne dette bildet av meg.»
«Men dette er da ikke deg, det er et foto av Sissel Kyrkjebø?»
«Din påstand. Og påstand står gjerne mot påstand i denne bransjen; derfor vil jeg påstå at ingen jusstudenter jukser. Forresten er det ikke Sissel Kyrkjebø, det er Arnold Schwarzenegger.»

OSS MALERE IMELLOM
Fra redaktørens vandring på Trondheim havn.
VINSPALTEN
Vår vinekspert Mohammad al-Koholen anbefaler denne rimelige rødvinen:
Château Pissoir-Bombardement du bon Dieu Cru de Poirot et Debussy 2014.
En mørk, ungdommelig, blårød vin med varm duft av urter, kirsebær og morfin, samt blæretang og nedfallsfrukt. Kraftfull og fruktig vin som overrasker med et hint av blomkål, kvistlakk og maskinolje. En vin for alle anledninger, så fremt den ikke svelges. Tåler lengre tids lagring, 100 år anbefales.
Pris: kr. 18.400,- (halvflaske). Husk legitimasjon.

ET SKOVERS I GAMMEL STIL
Tag gjerne Skoen af, naar du i Byen sprader.
Du barbent kom til Jord, du barbent den forlader.

ET BILDE I TIDEN.
Pasienten — side 3.
