filurposten.no

Tekst, fotos og tegninger er laget av redaktøren når ikke annet er angitt.

HVA DE HETER
— Stadig flere guttebarn heter Lukas
— Ja, det er den rene hetebølgen.

Utenriks

UT MED DEM!

— Statsminister Adolf Netanyahu, du ønsker å fordrive palestinerne til en annet land, kanskje i Afrika; hva om ingen vil motta dem?
— Vel, det er ikke så kaldt på Sydpolen som mange tror.

PETE HEGSETH FORKLARER

— Nå blir det vel bråk, forsvarsminister Pete Hegseth; du informerte ikke Det hvite hus før du godkjente en pause i våpenleveranser til Ukraina? Ikke så mye som en sms?
— Fant ikke mobilen.
— Hva kan det skyldes?
— En demokrat skal være sett i korridoren.

MOSKVA-NYTT

Siste døgn er disse falt ut av vinduer i Moskva: 5 generaler, 1 minister og 7 oligarger, til sammen 13, mot normalt 4, opplyser redaktør Mstislav Sjostatsjaikovskjivitsjkov i nyhetsbyrået Novaja Putinskijkojevskijvitsjmravinskijkovskij (navnene er forkortet pga plassmangel).

Neste gang husker du sikkert vinduene, arkitekt Nilsen.

Dagsverset

STØV
Støvsugerselgeren
Diderik Drøw
døde for tidlig
og umett av dage.

Her, under blomstene,
hviler hans støv.
Også i døden
forblir han i faget.

DA PUTIN FYLTE 70

Gratulerer med dagen, herr president! Hjertelig til lykke! Håper bløtkaken blir stor og flott! Måtte De få den i trynet!

I VALGFLESKETS TID

— Erna har lovet lavere skatt. I dag lover hun 1000 fler politifolk. Hva lover hun i morgen?
— Hun skal visstnok love 10 000 nye heismontører og gratis tannkrem til avisenes komentatorer.

TRUMP 1: DEN UMETTELIGE

— President Trump, det forlyder at De vil utvide USAs territorium ved å underlegge Dem hele Canada?

— Ja, det er helt naturlig, og ved å bruke militærmakt skal vi også få tak i Grønland og Alaska.


TRUMP 2: HVA INNVANDRERE SPISER

— Herr president, De hevder at innvandrere i Ohio spiser hunder og katter?
— Det stemmer. Og en innvandrerkvinne i Cleveland har spist en sjiraff.

TRUMP 3: HVA HENDER I DET HVITE HUS?

Det surkler i Det hvite hus,
nå plasker det! Hva hender?
— Å, det er bare Donald Trump
som lyver så det renner.

Etter å ha publisert det ovenstående har Filurpostens redaktør ingen mulighet til å slippe inn i USA. De følger med der borte.

INTELLIGENS

«Inn for landing» heter denne vakre tegningen som vår redaktør har laget ved hjelp av kunstferdig intelligens.

PRESIDENT PUTINS TELEFON

— President Adolf Putin, du beskriver vestvennlige russere som avskum og forrædere. Men din datter Katerina Tichonova er stadig på besøk i München? Mer enn 50 ganger har hun fløyet dit. Er hun en forræder?
 

    (Pipetone.)
 
    — Du er nå kommet til president Putins telefon. Vil du gratulere ham med bombingen av barnehager og sykehus i Ukraina — tast 1. Vil du berømme ham for å redusere antallet kvinner, barn og menn i dette nazilandet — tast 2. Vil du rose ham for antydningen om bruk av atomvåpen — tast 3. Vil du be ham dra til helvete — tast 4.

Bilkjøp kan begynne i det små.

Sommertid er reprisetid; se flere arkivfotos her: Arkivbilder

PRESIDENT PUTINS AFTENSANG
Så er en strevsom dag gått hen.

Vi skjøt som bare pokker.

Vi skjøt mot kvinner, barn og menn,

vi bombet boligblokker.



En dag, når siste skudd er skutt,

skal landet gjøres finere

— når det er uten kamp til slutt

og uten ukrainere.

DEN FREMMEDE
Jeg synger om en Z. (Hvem sang
 om Z'ens kvaler noen gang?)

Den dro omkring ved Mjøsa sjø
blant Kykliky og Nøff og Mø.


«Hjelp!» skrek en T hvis skrekk var stor.
«Hva gjør en fremmed Z her nord?


Slikt finnes knapt, så vidt jeg vet,
i Hedemarkens alfabet.»


Hva P bemerket med et flir,
skal ikke settes på papir.


En N sa rystet: «Ærlig talt!»
og stønnet dypt og nasjonalt.


Men hør: vår Z, hvor gikk dens vei?
I skogen satt den trist og lei.


Da kom en vennlig ugle frem
og tok den arme med seg hjem.


Her levde den litt matt og trett
i mange år som ugle-Z.

PÅ BENKEN VED KRISTIANSTEN
Her skulle du sittet, Fredrikke,
på benken ved Kristiansten.
Hvor lykkelig ville du ikke
beskuet den bølgende plen!


Og blomstenes milde anger
kom til oss med aftenens bris.
Og svarttrostens myke sanger,
de fylte vårt paradis.


Og bokfinken ga sine toner
til beste med liv og sjel.
Og festningens kjekke kanoner,
de skjøt oss kan hende ihjel.

FLEGMATIKEREN
Deilig
med luft
når sola
er sviende,

ymtet han
trett
da han styrtet
fra tiende.

DEN SPRETNE
Tegnelærer Frida Fjær
svelget sine viskelær
sammen med poteten.

Da hun snublet i en fjøl,
spratt hun med et tordenbrøl
inn i evigheten!

RØMLINGENE
På Røros ble en brannbil skral;
sirenen mistet sitt signal.


En brannmann ropte høyt i skrekk:
«Å, himmel: Ba og Bu dro vekk!»

På Glåmos skrek man i panikk:
«Hør, hva er dét for nifs musikk?»


Jo, det var Ba og Bu som fløy
mot Støren med utrolig støy.


«Litt kjedelig å bare dra;
hva gjør vi nå?» sa Bu til Ba.


Men så – til stede på en blunk
var trillingene Dunk-Dunk-Dunk,


som lei av kjefting og kritikk
var stukket av fra en fabrikk.


Hvor lys og munter natten ble
for Ba og Bu og disse tre!


De fløy av sted i vilter flokk
med lyd som av et ragnarok!


Så havnet de en vinterkveld
i Trondheim. For et herlig hell:


Her fikk de jobb, de arme krek,
på et av byens diskotek,


der tidens ungdom danser glad
til Dunk-Dunk-Dunk og Bu og Ba.

TANTE TEA TIL MINNE
Tante Tea
falt i vannet
fra en båt
ved Hurumlandet.
Dersom vann
var tørt som sand
– eller båter
stod på land
– eller ingen
hadde hoppet
– eller båt-
trafikken stoppet
– eller andre
hadde falt
– eller tanter
tålte alt
– eller kanskje
satt og vevet,
hadde hun
fremdeles levet.

MESTERNYS
En sjømann nøs
 
et mesternys

på frakteskuta

«Beveren»,

så Gunda Gran

på sin altan

fikk sjøvann

i geneveren!

EN P3-SKJEBNE
Amalie lyttet på
P3 en kveld
i håp om å gledes
av tonenes vell.

Da skvatt hun tilbake:
Det dunket og smalt!
Dunk-dunk! sa det bare.
Dunk-dunk! Det var alt.

Så aner vi alle
at livet på jord
skal bli til et minne,
et svinnende spor

som sakte bedrysses
av glemselens mel.
Hun er ikke mer.
Hun ble dunket ihjel.

FUNN
Salige salmaker
Balthazar Brandt
åpnet behendig
en sofa og fant

boken om Brumm,
lakris for en krone,
en spritflaske (tom)
og sin forrige kone.

NØTTERØY-DIKTET


Den kjedet seg, diftongen «øy»,

på siste plass i «Nøtterøy».

Den flyktet brått på raske føtter,
og så ble «Nøtterøy» til «Nøtter».


– Adjø! sa «r» og løp avsted.
Det gjorde også vennen «e»!


Ut ville de. Sånn er det støtt.
Og «Nøtter» ble til bare «Nøtt».


Den satt tilbake, blek og svekket,
nei, verre: den var syk og knekket.


En knekket nøtt? Det ser vi gjerne,
for dermed får vårt dikt en kjerne!

Se også side 2.